Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er et friluftsmenneske. Men det skjer noe om våren. Når snøen smelter og jeg kan dra på hytta. Der skjer noe når jeg setter mine bein på Sildnes. Når jeg kan kjenne saltvannslukta som blander seg med tang. Når jeg kan se hva som har drevet i land etter vinteren.
Der er så stille der ute, man kan tenke. Kjede seg, uten at det blir kjedelig. Ligge på brygga og se på skyene. Jeg finner roen.
Kanskje ikke friluft er så ille like vel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar